Kapittel 11

Biologiske mekanismer i læring

Historisk har flere banebrytende forskere, bl.a. Cajal og Pavlov, søkt å besvare disse spørsmålene. Men uten metoder som tillater studier av fenomener i nervesystemet, er det vanskelig å identifisere biologiske mekanismer. De siste ca. 20 år har imidlertid slike metoder blitt utviklet.

For at det skal ha mening å søke etter biologiske mekanismer for læring, må man først ha en god beskrivelse av læring. Atferdsmessige beskrivelser av læring, slik vi har sett i Del I av denne boken, er en forutsetning for studier på biologiske mekanismer. Mange års atferdsmessige studier har gjort forskere i stand til å spesifisere den biologiske basis for læring og hukommelse.

Noen vil kanskje si at det ikke er nødvendig å lete etter indre forklaringer på læring og annen atferd, det være seg kognitive eller biologiske forklaringer. Så lenge man kan manipulere atferd systematisk ved presentasjoner av stimuli, utgjør prosedyren en god nok forklaring av atferd og endring i atferd (Skinner 1950). Dette synet på læringspsykologi fikk problemer når det ble funnet at ulike arter lærer forskjellige ting. Duer lærer relativt lett sammenhengen mellom en visuell stimulus og mat, mens det er vanskeligere for duer å lære en sammenheng mellom en auditiv stimulus og mat. Duer har imidlertid lettere for å lære sammenhenger mellom en auditiv stimulus og noe aversivt, f.eks. fotsjokk, enn de lærer sammenhenger mellom en visuell stimulus og fotsjokk. For rotter er det omvendt. Dette er vanskelig å forklare fra en atferdsmessig posisjon, siden artene må være nevrobiologisk forskjellige, ettersom de samme prosedyrer gir forskjellig resultat med ulike stimuli og ulike arter.

Et relatert prinsipp kan illustreres ved dyr som f.eks. blir deprivert for mat i noen timer. Når føde er ubetinget stimulus, lærer disse betingede responser langt raskere enn dyr som ikke er deprivert, selv om prosedyren for begge dyr er lik. Dette betyr at dyrene er ulike på en eller annen måte. Vi kan beskrive ulikheten som "sult" i det ene dyret og "mett" i det andre. Dette kan kanskje tilfredsstille noen, men et logisk spørsmål blir da "Hva er sult?", eller "Hva betyr det å være mett?"

Biologisk psykologi forsøker å beskrive sammenhengen mellom biologiske prosesser og strukturer, og psykologiske prosesser. Biologisk læringspsykologi er en kategori innen biologisk psykologi der man søker å avdekke de nevrale og hormonelle prosesser og strukturer som er involvert i læring. Siden nervesystemets bygning og funksjon er meget komplisert hos alle dyrearter, og nerveceller er små (menneskets sentralnervesystem inneholder ca. 100 milliarder nerveceller), har dette forskningsområdet først i de siste drøyt 20 år virkelig skutt fart. I dette tidsrommet har man utviklet metoder som har gjort det mulig å gi forsiktige svar på spørsmål som "Hvilke nervebaner er involvert i læring?", "I hvilke områder av hjernen dannes den betingede refleks?", "Hva er hukommelse, og hvor i hjernen sitter den?"