L æ r i n g s p s y k o l o g i Frode Svartdal & Magne Arve Flaten Oslo: Ad Notam Gyldendal 1998 |
Stabilitet og endring i atferd er læringspsykologiens tema. "Læring" defineres ofte som "endring i atferd", men atferd endres kontinuerlig. Når vi føler sult, beveger vi oss i retning et sted hvor det finnes mat; når vi er redde, søker vi tilflukt på et trygt område; når vi fristes av noe attraktivt i en situasjon, gjør vi noe for å oppnå dette. Mer generelt: Når situasjonen endres, endrer vi også vår atferd. "Læring" må derfor ses som noe annet enn slike situasjonsbetingede atferdsforandringer. Læring kjennetegnes ved en relativt stabil og systematisk endring i atferd. Læring kan innebære at vi viser en annen atferd enn vi gjorde før i en gitt situasjon; læring kan innebære at vi viser en ny atferd; læring kan innebære at vi ikke viser den atferd vi tidligere viste.
Læring innebærer altså at atferd—dvs. det vi gjør, hvordan vi reagerer, tenker, føler, opplever—viser en relativt stabil endring. Mange former for læring kjennetegnes ved at vi får ny kunnskap, enten om noe (vi lærer oss hva ordet "onomatopoetikon" betyr, noe vi ikke visste tidligere), eller ved at vi lærer oss en ny ferdighet (vi lærer oss å bruke en datamaskin). Men andre former for læring er ikke "kunnskap" i disse betydningene av ordet. Eksempelvis vil en ammende mor som hører barnegråt, ofte oppleve at brystmelk utskilles. Dette er en lært atferdsform, men neppe en form for "kunnskap". På samme måte omtaler vi ikke en fobi overfor edderkopper som "kunnskap", men fobier er likevel lært.
Læring er av fundamental betydning for alle levende organismer, fordi læring muliggjør tilpasning til et skiftende miljø. Hvis organismer ikke var i stand til å nyttiggjøre seg erfaringer som kunne sikre tilpasning til deres miljø, ville sannsynligheten for overlevelse reduseres—ikke bare for den enkelte organisme, men i det lange løp også for arten. Det at en katt kommer løpende når matmor romsterer med matkoppen, er atferd, basert på tidligere erfaring, som er av verdi for denne kattens overlevelse. At katter i det hele tatt er i stand til å lære at lyder kan signalisere tilgang på mat, er en egenskap katter som art har utviklet og som er av betydning for denne artens overlevelse.
De endringer i atferd som kalles læring, representerer en bestemt type atferdsendring, nemlig endringer som kan ses i sammenheng med opplevelser og erfaringer som har inntruffet før atferden endres. Men fordi en organisme er i stadig aktivitet og gjør mange erfaringer og har mange opplevelser, kan det være vanskelig å knytte bestemte erfaringer til systematiske, stabile endringer i atferd. Dette er læringspsykologiens oppgave. Læringspsykologien studerer ulike læringsfenomener under ulike betingelser og hos ulike arter, og forsøker å formulere regelmessigheter for læring. Hvordan foregår læring? Finnes det flere former for læring? Hvordan kan vi legge forholdene til rette slik at læring foregår lettere? Hva bestemmer om det vi lærer huskes over lengre tid? Hvordan kan læringspsykologiske prinsipper brukes praktisk, f.eks. i undervisning eller terapi? Dette er blant de spørsmål læringspsykologien forsøker å besvare, og som utgjør tema for denne boken.
Hva er læring? ... Atferd og respons ... Stimulus ... Ulike former for læring ... Læring: En definisjon ... Erfaring ... Modning og organismens biologiske forutsetninger ... Læring som "relativt varig" atferdsendring ... Læring og prestasjon ... Betydningen av læringspsykologisk forskning ... Dyremodeller i læringspsykologisk forskning ... Kausale (mekanistiske) og funksjonelle forklaringer ... Forholdet mellom funksjonelle og kausale forklaringer ... Hvordan kan vi få kunnskap om det som skjer inne i en organisme? ... Mekanismebegrepet ...