Kapittel 3

Klassisk betinging

Klassisk betinging har typisk vært studert under betingelser der en nøytral stimulus (som en lampe eller et lys) har signalisert at en biologisk viktig stimulus (som mat, vann eller aversive stimuli som elektrisk støt) snart vil inntreffe. I slike situasjoner etableres en lært eller betinget refleks: En refleks opprinnelig utløst av en stimulus med biologisk betydning (f.eks. mat), utløses nå av en annen og biologisk sett uviktig stimulus. De fleste organismer er i stand til å lære slike relasjoner. Oppdrettslaks reagerer på vibrasjonene i vannet skapt av den som kommer for å gi fôr; en hund som ser at eieren kommer med matskåla, reagerer på dette med hopp, bjeff og generell økning i motorikk; et menneske spiser mat med en bestemt smak og blir syk, og utvikler smaksaversjon overfor mat med denne smaken. Alle disse responsene utløses av signalene fordi organismen har assosiert signalet med en biologisk viktig stimulus.

Denne læringsformen, som av mange betraktes som "enkel" og av liten betydning for mennesker, har vist seg å være svært viktig såvel teoretisk som praktisk. Kunnskap om klassisk betinging har store implikasjoner for flere psykologiske fagområder, inkludert utvikling og behandling av fobier, rusmisbruk, immunsystemets respons, og toleranse for legemidler.