Kan kasusstudier gi generell kunnskap?Et springende punkt i forskningssammenheng er om kasusstudier kan si noe generelt. I noen sammenhenger er dette ikke den primære hensikten, men mange kasusstudier har nettopp som formål å tjene som grunnlag for generelle teorier. Freud, Piaget og Maslow er alle eksempler på dette. Kan kasusstudier fungere som metode for å generere kunnskap med generell gyldighet? Det er vanskelig å gi et entydig svar på dette, men følgende er noen momenter av betydning for svaret:1. Generalisering. Individer som inngår i kasusstudier, er sjelden valgt ut fordi de er representative for en populasjon. Det er følgelig ofte vanskelig å generalisere kunnskap fra kasusstudier. Det klassiske eksempel er Freuds psykoanalyse. Freud baserte sine teorier på et begrenset antall voksne nevrotikere i Wien. Tross dette ble teoriene raskt ansett som generelt gyldige, f.eks. også for barns utvikling, og det uten at Freud hadde studert ett eneste barn. 2. Kasusstudier er ofte unike. Karakteristisk for vitenskap er at et funn kan reproduseres. Gitt bestemte betingelser, så opptrer bestemte effekter. Nettopp fordi kasusstudier inkluderer så mye unik informasjon om et unikt individ i en unik situasjon, er det vanskelig å slutte noe generelt fra slike studier. Igjen representerer Freud et klassisk eksempel. Han publiserte totalt seks kasusstudier (hvorav to ikke var hans egne), og var heller ikke så nøye med å beskrive hvordan studiene ble gjennomført, og hvordan han trakk slutninger fra informasjonen han fikk (Graziano & Raulin, 1993). Dette forhindret ikke Freud i å utvikle nokså generelle teorier fra dette materialet, men vi må spørre om datagrunnlaget var tilstrekkelig og metoden holdbar. 3. ... 4. ...
|
