Psykologiens forskningsmetoder * Frode Svartdal *
    Bergen: Fagbokforlaget 2004

    Operasjonalisering: Et eksempel

    Forskere må ofte vise stor oppfinnsomhet når variabler skal operasjonaliseres. La oss se nærmere på et eksempel. Det er velkjent fra attribusjonspsykologien at folk i tenkning viser situasjonelle og disposisjonelle tendenser. Nærmest alle attribusjonsteorier har skillet mellom situasjonell og disposisjonell tenkning som sentralt tema. Et eksempel: Vi forklarer egen suksess som utslag av dyktighet (disposisjonell attribusjon), mens andres suksess forklares ved at de fikk hjelp, eller at oppgaven var lett (situasjonell forklaring).

    Men kan disposisjonelle og situasjonelle tendenser observeres også i handling? For å besvare dette spørsmålet er det nødvendig å operasjonalisere «disposisjonell» og «situasjonell» atferd. Men hvordan kan dette gjøres? Snyder og McGee (1975) ønsket å etablere et enkelt mål på slike handlingstendenser - et så enkelt mål at en observatør på et øyeblikk kunne klassifisere atferden som «disposisjonell» eller «situasjonell».

    • Tenk et øyeblikk over mulige operasjonaliseringer av «disposisjonell» og «situasjonell» atferd!
    McGee og Snyder fant et enkelt mål. De observerte mennesker som spiste middag i en restaurant ut fra følgende antakelse: (...)

    Gjett hva de så etter!