L r i n g s p s y k o l o g i Frode Svartdal & Magne Arve Flaten Oslo: Ad Notam Gyldendal 1998

Kapittel 4

Operant betinging: Grunnleggende prinsipper

Habituering, sensitisering og klassisk betinging beskriver ulike former for læring i refleksiv atferd. Men en rekke atferdsformer er ikke refleksive; de er snarere målrettede og tilsynelatende preget av valg og viljemessig styring. I fravær av forutgående, utløsende stimuli kan slike atferdsformer ofte fortone seg som vanskelige å beskrive i vitenskapelige termer. En slik konklusjon ville imidlertid være feilaktig i lys av den kunnskap vi har om operant eller instrumentell betinging. Denne kunnskapen tilsier tvert om at det vi kaller målrettet, viljestyrt og intensjonal atferd kan være fruktbar å analysere i en læringsteoretisk referanseramme (Medin & Ross 1992).

Operant betinging fokuserer på hvordan atferd endres som en følge av de konsekvenser atferden har hatt. Vi vet alle at konsekvensene av våre handlinger har betydning for om vi gjentar disse handlingene. Oppnår jeg en gevinst etter å ha kjøpt et skrapelodd, vil dette høyst sannsynlig medføre at jeg kjøper flere skrapelodd i fremtiden. Omvendt, hvis en handling gir konsekvenser jeg ikke liker, vil jeg sannsynligvis bli mindre motivert til å utføre denne handlingen. Kjernen i dette er at atferdens konsekvenser (utfall) påvirker sannsynligheten for atferden.

Denne innsikten er blitt formulert på ulike måter. Prinsippet om hedonisme- at vi i våre handlinger søker behag og unngår ubehag- er kanskje det mest kjente. Tanken om at våre handlinger kan kontrolleres av "straff og belønning" er et annet. Selv om slike prinsipper har en kjerne av sannhet, er de upresise og mangler et vitenskapelig grunnlag.

Prinsipper fra operant betinging omfatter mye mer, og har et vitenskapelig grunnlag. Først og fremst belyser operant betinging hvordan og hvorfor bestemte former for atferdsendring inntreffer som en følge av atferdens konsekvenser. Disse prinsippene er langt mer nyanserte enn den kunnskapen filosofi og dagliglivskunnskap kan gi oss, og de er av og til på kollisjonskurs med hva vi antar ut fra sunn fornuft. For eksempel tilsier vår dagliglivskunnskap at det er viktig å være konsekvent når man skal belønne en ønsket handling. Forskning på operant betinging nyanserer dette- for god læring kan det ofte være bedre å gi belønning sporadisk enn konsekvent.

Mange har vært skeptisk til å analysere menneskelig atferd i termer som stimulus og respons. Med økende kunnskaper om læring har slike innvendinger blitt vanskeligere og vanskeligere å opprettholde. Som vi så i de foregående kapitlene, har kunnskaper om habituering, sensitisering og klassisk betinging ofte direkte betydning for forståelse av menneskelig atferd. Det samme gjelder for operant betinging. Selv om mye av denne forskningen har vært utført på rotter og duer, har den ofte direkte betydning for forståelse av menneskelig atferd. Og selv om mye av forskningen på operant betinging er utført ved studier av "enkle" trykke- og hakkeresponser, kan kunnskapen ofte anvendes på langt mer komplekse atferdsformer.


Temaer som behandles videre i dette kapitlet:

Operant atferd ... Betydningen av responskontroll ... Historisk bakgrunn ... Thorndikes bidrag ... Tolman og latent læring ... Guthries "stop action"-prinsipp ... Operant betinging: Terminologi, prosedyrer og anvendelse ... Treleddet analyseskjema ... Diskriminativ stimulus (SD) ... Operant respons ... Konsekvenser ... Apparatur ... Kumulativ skriver ... Forsterkning og straff ... Basislinje for atferd ... Positiv og negativ forsterkning ... Skillet mellom positiv og negativ forsterkning ... Positiv og negativ straff ... Forsterkning og straff: En kommentar ... Ekstinksjon ... Differensiell forsterkning og forming (shaping) ... Betingede forsterkere ... Kjeding ... Intermitterende forsterkning ... Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning ...