| L æ r i n g s p s y k o l o g i Frode Svartdal & Magne Arve Flaten Oslo: Ad Notam Gyldendal 1998 |
Hvordan kan læring observeres i en refleks? Læring, eller plastisitet i stimulus—responssammenhenger, henviser til at stimulus-utløste responser endres under visse betingelser. Endring i respons betyr ofte at styrken økes eller svekkes, eller at latenstiden blir kortere eller lengre. Endring i denne form for atferd kan indikere at læring har skjedd, men andre faktorer kan også spille inn, så som oppmerksomhet og emosjonell aktivering. I noen tilfeller kan organismen lære å reagere på andre stimuli enn den som utløser refleksen, og dette kan også være en form for læring.
De fleste stimuli som et individ gjør kontakt med, har ikke observerbare konsekvenser for atferd. Vi reagerer tilsynelatende ikke på synet av en bil som kjører forbi eller på lyden fra TV-apparatet. Slike stimuli som ikke har noen spesifikk relasjon til en respons, kalles nøytrale. Skillet mellom refleksutløsende og nøytrale stimuli er kun av kvantitativ art. En svak lyd vil ikke utløse noen observerbar ytre respons, men fysiologiske responser kan observeres til alle stimuli som organismen registrerer. Dette kan være såkalt autonome responser, responser vi har liten grad av kontroll over (endringer i hjerterate og hormonutskillelse). Man kan også måle sentralnervesystemets funksjon direkte og slik se at nervesystemet kan reagere uten at dette vises i ytre atferd. Slike stimuli kan også ha effekter på responsen til refleksutløsende stimuli.